quinta-feira, 31 de julho de 2014

Jɔn 3: Denya

 
Jisɔs ne Nikodɛmus
1Muú kpaá bɔɔ́ Jus fɔ abɔ́ alú, ayi ákuú ji Nikodɛmus. Alú muú ɛkwɔ́ bɔɔ́ Farasi. 2Mende yimbɔ achwɔ́ bané Jisɔs ne utuú, ajɔɔ́ ne ji aké, “Ménlɛré ɛsé dékaá nnó Ɛsɔwɔ ne atɔmé wɔ, néndé muú fɔ akágé pyɛ unó bi wɔ ɔpyɛ́ɛ, mbɔgé Ɛsɔwɔ álá pɔ́ ne ji.”
3Ne Jisɔs ashuú ji meko aké, “Ngarégé wɔ wáwálé nnó, mbɔgé álá ábyɛ́ muú mambyɛ ayi mekɛ wɔ́, agɛne fɔ́ gefwa ɛyigé Ɛsɔwɔ ágbárege.”
4Ajɔɔ́gé mbɔ, Nikodɛmus agií ji aké, “Muú akwɔ́gé mbɔ mɛ́ ukoó, ápyɛɛ́ mbɔ nnó ne ámá ábyɛ́ ji?” nno amage kpɛ né mmu unɛ mma wuú ábyɛ́ ji?
5Jisɔs ashuú ji meko aké, “Ngarégé wɔ wáwálé nnó mbɔgé álá ábyɛɛ́ muú nebyɛɛ́ né manaá ne Mendoó wɔ́, anyɛɛ́ fɔ́ gefwage Ɛsɔwɔ. 6Mekwaá abyɛne ɛle ntɛ mekwaá, Mendoó ntó ɛbyɛne ɛlé Mendoó. 7Ɛ́kágé ɔlá meno mekpo fuú, ɛlé njɔɔ́ ne wɔ nnó, abɔ́ mambyɛ́ muú mambyɛ́ ayi mekɛ. 8Mbyo amyɛ yɛ́ndé mbaá ayi akɛlégé, muú awuú gewya jií, yɛ́mbɔ ákágé fɔ mbaá ayi atané ne mbaá ayi ajyɛ. Wyɛmbɔ ntó ne ɛlu ne muú ayi ábyɛ́ne ji né Mendoó. Muu ákaáge gare fɔ́ ndɛre Mendoó ɛbyɛne Mendoó.”
9Nikodɛmus awúgé mbɔ, agií Jisɔs aké, “Ɛwéna ɛbɛɛ mbɔ nnó?” 10Jisɔs ashuú ji meko aké, “Wɔ ɔlú gekpɛ́kpɛ́gé menlɛré bɔɔ́ Isrɛli nnó ɔkágé unó bi?” 11Ngaregé wɔ wáwálé nnó, ɛsé dejɔɔ́ge depɔ ɛtiré dékágé, ne dégarege unó bi ɛsé dégɛ́ne, yɛ́mbɔ ɛnyú dékɛlege fɔ manwú. 12Ngarege ɛnyú unó bi upyɛ fa mme ɛnyú dékámégé, nnó ngare ɛnyú ɛbi upyɛ́ɛ né mfaánebuú ne dékámegé? 13Yɛ́ muú ayi akwɔmé mɛ́ ájyɛɛ́ né mfaánebuú apɔ́, ɛkosé wyɛ Maá Ntɛ Mekwaá ne atané mfaánebuú achwɔ́ɔ fa mme. 14Ndɛre Mosis abwɛɛ́ nyá mmyɔ né mashwɔne wyɛmbɔ ntó ne abɔɔ́ mambwɛ Maá Ntɛ Mekwaá né mfaá 15Ne yɛ́ndémuú ayi áfyɛɛ́ metɔɔ́ ne ji, abɔ́ geŋwá ɛyi gélágé byɛ́.
16Ɛsɔwɔ abɔ́ gejeé ne bɔɔ́ mme, nkáwú ne atɔmé danchi maá wuú nnó yɛ́ndémuú ayi áfyɛɛ́ metɔɔ́ ne ji, anomé fɔ́ mme detu, abɔ́ geŋwá ɛyi gélágé byɛ́. 17Ɛsɔwɔ átɔɔ́ fɔ́ Maá wuú fa mme nnó áchwɔ́ ágare nnó bɔɔ́ mme ákwe mpa wɔ́. Atɔ́ lé ji nnó áchwɔ́ áfere ɛbwɔ́ né ɛfwyale gabo. 18Yɛ́ndémuú ayi áfyɛɛ́ metɔɔ́ ne ji akwene fɔ́ mpa, yɛ́mbɔ muú ayi álá áfyɛɛ́ metɔɔ́ ne ji wɔ́ akwe mɛ́ mpa néndé áfyɛɛ́ fɔ́ metɔɔ́ ne danchi Maá Ɛsɔwɔ wɔ́. 19Gɛ́ na ne mpa ayi mbɔ abɛɛ́ nyɛ. Geŋgbɔ́ gechwɔ́ fa mme, yɛ́mbɔ bɔɔ́ ágbóo ne gemua ápwɔ geŋgbɔ́ néndé unó bi ɛbwɔ́ abɔ ápyɛ ulɔmé fɔ. 20Ne yɛ́ndémuú ayi apyɛ́ɛ gabo akií fɔ geŋgbɔ́, ne akɛ́légé fɔ́ manchwɔ́ né geŋgbɔ́ nnó ɛkágé gabo wuú agɛ́né. 21Yɛ́mbɔ muú ayi apyɛ́ɛ galɔ́gálɔ́, achwɔɔ́ né geŋgbɔ́, nnó galɔ́gálɔ́ wuú agɛ́né ágɛ́ nnó ji apyɛ́ɛ ndɛre Ɛsɔwɔ akɛ́lege.
Jɔn menwyaá bɔɔ́ manaá Ɛsɔwɔ agaré ndɛre Jisɔs alu
22Ɛwyágé Jisɔs ne baá utɔɔ́ bií alyaá Jɛrosalɛ, áfɛ́ né gebagé mewaá Judiya ábɛlé ɛwú mboó ndɔ awyagé bɔɔ́ manaá Ɛsɔwɔ. 23Né gébé ɛyigémbɔ, Jɔn menwyaá bɔɔ́ manaá Ɛsɔwɔ abɔ́ awyagé ntó bɔɔ́ manaá Ɛsɔwɔ né melɔ Ɛnɔn ɛwé ɛlú kwɔ́kwɔ́lé ne melɔ Salim, ɛlé manaá malú ɛwú dɔɔ́. Bɔɔ́ ájyɛ ɛta wuú awyagé ɛbwɔ́ manaá Ɛsɔwɔ. 24(Né gébé ɛyigémbɔ, ábɔ́ álú danfyɛ Jɔn né denɔ.) 25Ɛwyágé muú Jus fɔ alɔ́ manyɛ mbeé ne baá utɔɔ́ Jɔn, gétúgé gefɔɔ́ ɛyigé muú abɔɔ́ manshwɔné mmyɛ ne ábɛ́ pópó né mbɛ ushu Ɛsɔwɔ. 26Ne baá utɔɔ́ Jɔn achwɔ́ ɛta wuú agaré ji aké, “Ménlɛré, mende ayi nyá ɔbɔ́ ɔlu ne ji né ɛgbɛ́ ɛbɛɛ́ Jodan ɛwé né, ayi ɔbɔ ɔgarege bɔɔ́ gétú jií, alú mbɔ fa ne bɔɔ́ ako ájyɛɛ́ ɛta wuú awyagé ɛbwɔ́ manaá Ɛsɔwɔ.”
27Ájɔɔ́gé mbɔ, Jɔn ashuú ɛbwɔ́ meko aké, “Muú fɔ akágé bɔ́ genó ɛkose nno Ɛsɔwɔ achyɛge ji geji. 28Ɛnyú ambɔɔ́ délú bɔ ntɛ́sɛ́ ba gébégé ngaré nnó, ‘Me mpɔ́ fɔ́ Muú yi Ɛsɔwɔ akweré ji ɛlá gefwa. Ɛsɔwɔ atɔ me nnó mbɔ́ mbɛ ne ji.’ 29Menɔ neba ne awyaá mendée neba, yɛ́mbɔ mejeé menɔ neba, muú ajwɔlege awuú meko menɔ neba, abɛɛ́ ne nechɔ́chɔ́ gétúgé meko menɔ neba ayi ji awuú. Nechɔ́nchɔ́ ɛnina nelú ɛna, ne nana metɔɔ́ ɛgɔɔ́ me gétúgé mende yina. 30Ji abɔ́ mankwɔ́ ŋgɔ́, me mbɔ́ magbó gelú.”
31“Muú yi atané mfaánebuú aŋea gemɛ apwɔ bɔɔ́ ako. Muú mme, abyɛ wyɛ muú mme ne ajɔɔ́gé lé depɔ ndɛre bɔɔ́ mme ájɔɔ́ge. Ji ayi atané mfaánbeuú apwɔ bɔɔ́ ako. 32Ji agarege unó bi ji awuú ne ɛbi agɛ́ne, yɛ́mbɔ yɛ́ muú yi akamege meko wuú apɔ́. 33Yɛ́ndémuú ayi akámege meko mejɔɔ́ wuú alɛrege nnó genó ɛyigé Ɛsɔwɔ ajɔɔ́ gelú wáwálé. 34Ne muú yi Ɛsɔwɔ atɔmé, ajɔɔ́gé ɛlé depɔré Ɛsɔwɔ néndé Ɛsɔwɔ achyɛge ji uto Mendoó wuú byágébyágé. 35Ntɛ agboó ne Maá, ne afyɛ ji unó uko né amu. 36Ne yɛ́ndémuú ayi áfyɛɛ́ metɔɔ́ ne Maá yimbɔ, awyaá geŋwá ɛyi gélágé byɛ́. Yɛ́mbɔ, yɛ́ndémuú ayi atoó mekpo mamfyɛ metɔɔ́ ne ji agɛ́né fɔ́ geŋwá ɛyigémbɔ, metɔɔ́ usɔɔ́ Ɛsɔwɔ ɛlu ne muú yimbɔ tɛ kwyákwyá.”
 
https://www.bible.com/pt/bible/343/jhn.3.anvnt

Yohane 3: Dedua


1Farisaiongic mong kpara Nikodemo, ye yudangic yeneac ngickiwa mong kefec. 2Nga yeng tofocnac dzongiau Yesuaru hama deec, “Rabbi, geng Anutuarunac mama kpoukpou ua mekecnec, imoc negendimbe. Geng faka kuhagoc meannec, ua ifia ngic mongngo Anutuya kpac kecma naric mi mebac.” 3Ifi deu Yesungo yofi meremmiec, “Foracngoc, ngic mong ye fingec fingec gboria mi fingerude, yeng Anutuac eucerereng naric mi henude, imoc edeguduae.”
4Ifi deu Nikodemongo deec, “Ngic bic yadi yadiyango dafi monggoc fingerude? Ye nonggeaac heremanau naric mi enude nga monggoc naric mi fingerude.” 5Nga Yesungo yofi meremmiec, “Foracngoc, ngic mong ye dokuu nga Asuu gboria mi fingerude, yeng Anutuac eucererennu naric mi enude, imoc edeguduae. 6Nga ngicfunac fingec fingera, yeng ngic siricngoc nga Asuunac fingec fingera, ye Asu siricngoc. 7Ngeni fingec fingec gboriau fingecgecdeac edeguba mi kpidohona. 8Firangngo yengena songo modacma kpeu udumenga negengannec. Nga ye dahacnac hade amma dahai kenude, imoc ine mi negennec. Ngicngac Asuunac fingec fingera, yeni sasawango siricngina ifia.”
9Ifi deu Nikodemongo meremmiec, “Yoac sasawa denec, imoc dafi fingecdarude?” 10Ifi deu Yesungo meremma yofi edeec, “Ge israengic yeneac kpoukpoungo wiac imoc dafi mi negentegecnec? 11Foracngoc, neni wiac hengandimbe nga negengandimbe, neni imocac hepuc nga dedekperagingic amma dekperagingemmeandimbe, imoc edeguduae. Anu ngeni yoac imoc mi mema honggeandae. 12Ni bangecac wiacac yoac dema edengunuba ngeni mi negensinggegecde. Nga kurumenggac wiacac edengunubadeu ngeni imoc dafi negensinggegecde? 13Ngic mongngo kurumennu mi enec. Ngicac medac kurumennunac maec, ye mocgungo kurumennu enec.
14Mosengo bangec kisiu boudzoc miaru nanec, ngic yeneng ifi isoc Ngicac Medac miacgec nambeso. 15Anu ngicngac ye negensinggegecde, yeni sasawango kekecseri megecde. 16Imoc yofiac, Anutungo bangectoa bangecfu ngicngac ngeneac noc isoc ammiecac Medaha mocgu faiu bangecfu maec. Imocac ngic mongngo ye negensinggeude, ye manganau mi kemeude yeng ine kekecseri meude. 17Anutungo Medaha bangecngic manganangina isinggema desiudeac sueu mi maec, kpac. Ye bangecngic ebicfunac mesiyunuu komoc kpegecdeac bangecfu sueu maec. 18Amma ngic mong Medaha negensinggede, ye yoacfu mi faiude. Nga mong ye Anutuac Medaha mocguac kpara mi negensinggede, yeng ine mi negensinggeecac amma yoacfu bic makpeec.
19Yoacninaac desi desiac hania imoc yofi, kperagingo bangecfu hau ngicngac angammemengina manganaac amma kundunggac songo monggoc negemma kperagia wagec. 20Ngicngac faka mangana angandae, yeni fakangina mangana didiu mi fingectegerudeac sasawango kperagia ngadehema kperagiau naric mi hagecde. 21Nga ngic mong ye faka fora meande, yeng kperagiau naric haude. Amma ye Anutuac kucfu uaya meande, imoc fingectegerude.”
22Kecma Yesu nga medacfora Yudaia bangecfu kemma ihai yenigoc kecma ngicngac doku nadzicyemmegec. 23Naso imohai Saring taong wegenacfu Ainong taonnu doku homac feec. Imocac Yohane ye ifingoc ihai kecmanu ngicngac yearu kenggec yeng ifingoc doku nadzicyemmekefec. 24Faka imoc Yohane witicamau mi faimagec fingerec.
25Anu Yohane medacfora nga yudangic mong, yeni yuda yeneac dzuac dzuac fakanginaac amma yoacngina engemmama anec. 26Anu medac yeneng Yohanearu kemma edegec, “Rabbi, ngic gegoc Yordang nobocgeng kefec geng yeac hania edenununec, yennoc ngicngac doku nadzicyemmeu sasawango yearu kendacdae.” 27Ifi degec Yohanengo yofi merengyemmeec, “Anutungo kurumennunac wiac mi miudeu ngicngo imoc naric mi meude. 28Ni Messia kpac. Ni ine yeac singwarac ambadeac Anutungo suenuu hayai. Imocacnoc bic edengunuai, ngeni dedena imoc negendaeac hepucna naric anggecde.
29Ngic enembingehagoc yeng ngacfu kenude. Anu ngicac ogeango yeac enacfunac memeturanggac siduha negemma ubangerectoa negenude. Nga ni ifi isoc yaguc ubangerec hafoangoc negenduae. 30Yeac kpacsiducngo yadiu neacngo mamea ambeso.
31Wihacnac maec, yeng wiac sasawaac engenatoa ande. Nga ngic bangecfunac fingec fingera, yeng bangecfunac, imocac amma bangecac yoac deude. Kurumennunac maecngo wiac sasawaac buma anec kecde. 32Amma yeng wiac wi fede, imoc hennegeng angkefec, imocac hepuc amma dekperagiu ngic mongngo yeac yoac mi hoanggeude. 33Anu ngic mong ye yoac imoc mema hoanggeude, yeng Anutu ye fora, imoc deseriude.
34Anutungo ngic sueec ye Anutuac yoac deude. Imoc yofiac, Anutungo Tiri Asu hendzicma nobohasac kpeteagoc mema mi yemmeude, kpac. 35Manggacngo heregoc Medahaac songo negemma wiac sasawa mariau faiec. 36Imocac Medaha negensinggede, ye kekecserigoc kefude. Nga Medahaac yoac kpeude, ye kekec mi henu Anutuac turung ine yearu fekefude.”
 
https://www.bible.com/pt/bible/983/jhn.3.dedntpo

POR QUE NÃO CRER NAS ADVERTÊNCIAS DE DEUS TAMBÉM?



Atendemos às advertências dos homens... POR QUE NÃO ATENDEMOS ÀS ADVERTÊNCIAS DE DEUS? 
  
A vida é cheia de advertências: os refletores em um cruzamento de ferrovia, o apito ensurdecedor de um trem se aproximando, e sinais, tais como: Curva Acentuada, Perigo – Alta Voltagem e Não Entre. Se ouvimos uma sirene de polícia rapidamente saímos da frente. Já quando Deus nos adverte  para “fugir da ira vindoura” (Mateus 3:7), somos indiferentes? Não são as advertências de Deus mais importantes do que estas outras advertências?

Se o aviso no rótulo da garrafa diz: Veneno, somos cuidadosos com o seu conteúdo. Se as autoridades de saúde disser que a água está contaminada, paramos de bebê-la. Contudo, quando Deus nos diz que “o salário do pecado é a morte” (Romanos 6:23), vamos direto para o pecado?

Se o pintor coloca um aplaca de aviso: Pintura Fresca, não tocamos. Se vemos uma placa de Não Ultrapasse, passamos longe. Mas, quando Deus nos diz que “a alma que pecar, essa morrerá” (Ezequiel 18:20), continuamos no pecado?

Se o médico diz que uma pessoa tem uma doença contagiosa, ficamos longe. Se um evento esportivo requer um ingresso, temos a certeza que temos que ter um ingresso para entrar. Contudo, quando Jesus diz:  “Se alguém não nascer de novo, não pode ver o reino de Deus” (João 3:3), desprezamos a Sua Palavra?

Se uma placa diz: Amostra grátis, temos a certeza de conseguir uma. Mas, quando o Espírito Santo anuncia que “o dom gratuito de Deus é a vida eterna em Cristo Jesus” (Romanos 6:23), respondemos: “Não agora,” ainda que desesperadamente necessitemos dela? Isto é o porquê tantas pessoas estão perdidas para sempre!

“Se admitimos o testemunho dos homens, o testemunho de Deus é maior... E o testemunho é este: que Deus nos deu a vida eterna; e esta vida está no Seu Filho. Aquele que tem o Filho tem a vida; aquele que não tem o Filho de Deus não tem a vida. (1 João 5:9-12). Atendemos às advertências dos homens. Por que não atender as advertências de Deus?
 
                        Escrituras: Almeida Revista e Atualizada.
© 2014, Sociedade Bíblica do Brasil.
Usado com permissão.
Grace & Truth. Why not believing God too?
210 Chestnut Street, Danville, IL 61832
United States of America.

quarta-feira, 30 de julho de 2014

John 3: Dawro


ዬሱሳኔ ኒቆዲሞሳ
1ፓሪሳዋቱዋፔ ጊዴዳ ካፑዋ ኒቆዲሞሳ ጌቴቲያ ኢቲ ቢታኒ ዴዔ። 2ኒቆዲሞሲ ቃማ ዬሱሳኮ ዪዴ፥ «ታማሪሲያዎ፥ ኔኒ ኑና ታማሪሳና ማላ ፆሳይ ኪቴዳ ጊዲያዋ ኑኒ ኤሬቶ፤ ኣዪሲ ጎፔ፥ ፆሳይ ኣናና ዴዒያ ኣሳፔ ኣቲን፥ ሃ ኔኒ ኦያ ዎልቃማ ማላታቱዋ ኦናው ዳንዳዪያ ኣሳይ ባዋ» ያጌዳ።
3ዬሱሲ ዛሪዴ፥ «ታኒ ኔው ቱሙዋ ኦዳይ፤ ኣሳይ ላዔንዋ ዬሌታና ዮፔ፥ ፆሳ ካዉቴ ቤዓናው ዳንዳዬና» ያጌዳ።
4ኒቆዲሞሲ፥ «ጪማ ኣሳይ ዋኒዴ ላዔንዋ ዬሌታናው ዳንዳዪ? ባሬ ዳይ ኡሉዋ ሲሚ ጌሊዴ፥ ላዔንዋ ዬሌታናው ኣሳይ ዳንዳዪ?» ያጌዳ።
5ዬሱሲ ዛሪዴ፥ «ታኒ ኔው ቱሙዋ ኦዳይ፤ ኣሳይ ሃፔኔ ጌሻ ኣያናፔ ዬሌታና ዮፔ፥ ፆሳ ካዉቴ ጌላናው ዳንዳዬና። 6ኣሳይ ኣሹዋን ኣሳፔ ዬሌቴ፤ ሺን ኣሳይ ኣያናኒ ጌሻ ኣያናፔ ዬሌቴ፤ 7‹ሂንቴንቱ ላዔንዋ ዬሌታናው ቤሴ› ጋዴ ታኒ ኦዴዳ ዲራው፥ ማላሌቶፓ። 8ጫርኩ ባሬ ኮዬዳሳ ጫርኬ። ኔኒ ኣ ኮሹንቻ ሲሳሳ፤ ሺን ኢ ሃቃፔ ዪንቶ ዎይ ሃቃ ቢንቶ ኤራካ። ጌሻ ኣያናፔ ዬሌቴዳ ኡባይ ሄዋ ማላ» ያጌዳ።
9ኒቆዲሞሲ፥ «ሃዌ ዋኒዴ ሃናናው ዳንዳዪ?» ያጊዴ ኦቼዳ።
10ዬሱሲ ዛሪዴ፥ «ኔኒ ኢስራዔላቱዋ ታማሪሲያዋ ጊዳዴ ሃዋ ኤሪኪ? 11ታኒ ኔው ቱሙዋ ኦዳይ፤ ኑኒ ኤሪያዋ ሃሳዬቶኔ ቤዔዳዋ ማርካቴቶ፤ ሺን ኑኒ ማርካቲያዋ ሂንቴንቱ ኣኪኪታ። 12ታኒ ሂንቴንቱሲ ሳዓባ ኦዲና፥ ኣማኔናዋንታ ጊዶፔ፥ ሳሉዋባ ኦዲና ዋኒ ኣማናኒቴ? 13ሳሉዋፔ ዎዳ ታፔ ኣቲን፥ ሳሉዋ ኬሴዳዌ ኦኒኔ ባዋ፤ ሳሉዋን ዴዒያ ኣሳ ናዓይ ታና።
14-15«ሙሴ ዎራን ፃንቂማሉዋ ሾሻ ሱሌዳዋዳን፥ ታና ኣማኔዳ ኡባይ ሜና ዴዑዋ ኣካና ማላ፥ ታኒ ኣሳ ናዓይ ማስቃሊያ ቦላ ፑዴ ዴንዳና ቤሴ።
16«ፆሳ ናዓ ኣማኒያ ኡባይ ሜና ዴዑዋ ኣካናፔ ኣቲን፥ ዬና ማላ፥ ፆሳይ ሃ ኣላሚያ ኣሳ ሎይ ሲቄዳ ዲራው፥ ባሬ ሜፂ ኢቲ ናዓ ኢሜዳ። 17ኣዪሲ ጎፔ፥ ፆሳይ ባሬ ናዓ ሃ ኣላሚያ ኣሳ ፒርዳናው ኪቲቤና፤ ሺን ኡንቱንታ ኣ ባጋና ኣሻናው ኪቴዳ።
18«ኣ ናዓ ኣማኒያ ኦኒኔ ፒርዴቴና፤ ሺን ናዓን ኣማኔና ኦኒኔ፥ ፆሳ ናዓ ኢቱዋ ኣማኒቤና ዲራው፥ ሃዒካ ፒርዴቲ ኡቴዳ። 19ኣሳ ቦላ ዪያ ፒርዳይ ሃዋ፡ ፖዑ ሃ ኣላሚያ ዬዳ፤ ሺን ኣሳ ኪታይ ኢታ ጊዲያ ዲራው፥ ፖዑዋፔ ኣዴ፥ ማ ሲቄዳ። 20ኢታባ ኦያ ኦኒኔ ፖዑዋ ኢፄ፤ ኣዪሲ ጎፔ፥ ባሬ ኪታይ ቆንጬና ማላ፥ ፖዑዋኮ ሺቄና። 21ሺን ቱሙዋ ኦያ ኦኒኔ ፆሳይ ኣዛዜዳዋዳን፥ ኢ ኦዳዋ ፖዑ ቆንጪሳና ማላ፥ ፖዑዋኮ ሺቄ» ያጌዳ።
ዬሱሳኔ ፃማቂያ ዮሃኒሳ
22ሄዋፔ ጉዪያን፥ ዬሱሲኔ ኣ ካሊያዋንቱ ዪሁዳ ጋዲያ ቤዲኖ፤ ዬሱሲ ሄ ጋዲያን ኡንቱንቱና ኣማሬዳ ዎዲያ ኡቲዴ፥ ኣሳ ፃማቂዴ ዴዔ።
23ቃሲ ዮሃኒሲ ሳሌሜ ማታን ዴዒያ ሄኖና ጊያ ሳን ዎጋ ሃይ ዴዒያ ዲራው፥ ኣሳይ ኣኮ ዪና ፃማቄ። 24ሄዌ ሃኔዳዌ ዮሃኒሲ ቃሼታናፔ ካሴና።
25ሄዋፔ ጉዪያን፥ ዮሃኒሳ ካሊያዋንቱና ኣማሬዳ ኣዪሁዳቱዋ ሜቻ ዎጋባ ፓሉሜቴዲኖ። 26ኡንቱንቱ ዮሃኒሳኮ ቢዴ፥ «ታማሪሲያዎ፥ ዮርዳኖሳ ሻፋፔ ሄፊንን ኔናና ዴዒያዌ፥ ኔኒ ኣባ ማርካቶዌ፥ ቤዓ ሃዒ ፃማቄ፤ ኣሳይ ኡባይካ ኣኮ ቤ» ያጌዲኖ።
27ዮሃኒሲ ዛሪዴ፥ «ፆሳይ ኢማና ዮፔ፥ ኣሳይ ኣይኔ ኣካናው ዳንዳዬና። 28‹ታኒ ኪሪስቶሳ ጊዲኬ፤ ሺን ታኒ ኣፔ ሲንው ኪቴታዲ› ጌዳዋሲ ሂንቴ ሂንቴንቱ ሁጴው ማርካ። 29ሚሺራ ማጫዉና ዴዒያ ኡራይ ኢካ ሚሺራ፤ ሄ ሚሺራ ሚያታይ ኤቂዴ፥ ኢ ጊያዋ ሲሲያዌ ኣ ሃሳያን ዳሮ ናሼቴ። ሄዋ ዲራው፥ ሃዌ ታ ናሼቻይ ፖሌቴዳ። 30ኢ ዳሪና ታ ጉፃና ቤሴ» ያጌዳ።
31ቦላፔ ዪያዌ ኡባፔ ቦላ። ሳዓፔ ቤቴዳዌ ሳዓሳ። ኢካ ሳዓባ ሃሳዬ። ሳሉዋፔ ዪያዌ ኡባፔ ቦላ። 32ኢ ባሬ ቤዔዳባኔ ሲሴዳባ ማርካቴ፤ ሺን ኣ ማርካቴ ኣኪያዌ ባዋ። 33ኣ ማርካቴ ኣኪያ ኦኒኔ ፆሳይ ቱማንቻ ጊዲያዋ ሄዋን ማርካቴ። 34ፆሳይ ኪቴዳዌ ፆሳ ቃላ ኦዴ፤ ኣዪሲ ጎፔ፥ ፆሳይ ባሬ ጌሻ ኣያና ፓላሂሲዴ ኢሜ። 35ፆሳይ ባሬ ናዓ ሲቂዴ ኡባባ ኣ ኩሺያን ዎዳ። 36ናዓ ኣማኒያ ኡራው ሜና ዴዑ ዴዔ፤ ሺን ናዓ ኣማኔናዋ ቦላ ፆሳ ሃንቁ ዴዓናዋፔ ኣቲን፥ ኢ ዴዑዋ ቤዔና።
https://www.bible.com/pt/bible/505/jhn.3.dwrent

Jon 3: Dawawa

 
Nikodimas Yesu ḡarone ya tavana
1Raḡan tenaḡa Nikodimas tauna Yesu ḡarone ya tavana. Nikodimas tauna Parisi, Jius adi badama tenaḡana. 2Tauna kupie giu aubainama Yesu ḡarone ya verau be ya riuna, “Tauwai katakatai, tauma kè kataiena da tam Mamaitua ya riuporemna tauma waikatakataimaima aubainama. Baninama am matairama tawai maḡatarana da tam Mamaitua ya riuporemna.”
3Be Yesu ya paribee be ya riuena, “Yà riuriu kauemna, deḡoda tam nam kwa tubuḡa vitara, Mamaitua na waiguyauma nopone tokare nam kwa saḡa.” 4Dabudine Nikodimas ya riuna, “Deḡoda banaga kaite ya moraba poraḡana, tauna tokare nema e tubuḡa vitara bako? Nema tinanama kapone e saḡa munaḡa bako be e tubuḡa vitara?”
5Be Yesu ya paribee be ya riuena, “Yà riuriu kauemna, banaga upae be Arua Babaue nam e tubuḡa vitara, tauna tokare Mamaitua na waiguyauma nopone nam e saḡa. 6Tubuḡa yawasaninama inam banage e tubutubuḡana, be yawasana arue inam Arua Babaue e tubutubuḡana. 7Taugu è riuna da tam sibo kuya tubuḡa vitarana, be inam riunama nam ei basem. 8Sive e manimaninina na ḡoane nama e naḡonaḡona. Tam gugurinama kwa vaivaiena, be deḡo yai kare be aikedae e naḡonaḡona nam ku kataiena. Inam kauinama teneḡinama nama aitau da Arue e tubutubuḡana, tam tokare nam kwa kataie.”
9Be Nikodimas Yesu yai taravirena, “Uma kauinama nema tokare e tubuḡa bako?” 10Be Yesu ya riuna, “Tam Israel adi tauwai katakataima be uma kauinama nam ku kataie, bo? 11Taugu yà riuriu kauemna, tauma aba kè katakataiena vutuna ka giugiuena, be aba kè kitekitedina kawai maḡataridina. Be yaḡoro taumi banegimima tauma ama giuma nam komawai aninedina. 12Taugu dobu kauidima è giuemi be nam koi sumaḡedina, vutuna aubainama anikitanama mara yawasanidima yà giuedina, be taumi tokare nam koi sumaḡa. 13Nam aitau marae i naḡo rubuna, ibewa da Banaga Natunama taunaḡa noteḡo ya yovona. 14Boni Mousis dobu kavakavane mota brons voivoienama kai bogane yai dawena. Inam kauinama teneḡinama nama Banaga Natunama tokare kai bogane tai dawena, 15be aitauḡa tauna tawai sumaḡena, taudi tokare yawasana kenakena nonoḡinama ta paḡona, 16baninama Mamaitua dobu nuanama ya paḡo vavasaḡena aubainama, nuanuanama Natunama tenaḡa ḡominama yai utaena. Be aitauḡa tauna tawai sumaḡena, taudi tokare nam ta kodena, ibewa da yawasana kenakena nonoḡinama ta paḡona. 17Mamaitua nam dobu kovoḡinama bo kawa gewagewanama aubainama Natunama i riuporena, ibewa da tauna dobu waiyawasaninama aubainama ya riuporena.
18“Aitau da tauna ewai sumaḡena, Mamaitua inam baneginama nam imawai tara tautauena. Be aitau da tauna nam imawai sumaḡena, Mamaitua inam baneginama kaite yai tara tautaue be e miamiana, baninama inam baneginama Mamaitua Natunama tenaḡa ḡominama isanama nam i sumaḡena aubainama.
19“Baninama uma aubainama waitaratautau ya tubuḡana: Yana dobue ya yovona be banaga tadiwanawana a ḡoe vavasaḡena, nam maika yana, baninama taudi adi voiama matabudi gewegewedima aubainama. 20Banaga aitauḡa gewagewa ta voivoiedina taudi yana nam tima ḡoeḡoena. Inam banegidima tokare nam yana nopone ta verau, baninama taudi ta nainairana deḡoda adi gewagewama tima maḡatara aubainama. 21Be banaga aitauḡa da riukaue ta miamiana, taudi yana nopone ma nuaveredi ta veraverauna, da banaga matabudi taudi sibo a kitedi be a kataie da taudi Mamaitua na ḡoanama ta voivoiedina.”
Jon be Yesu
22Inam kauidima muridie Yesu na tauwai muriwatanama mate a naḡona Judia provinsnama nopone be dabudine taudi raḡan bisanama a rautapa miana be banaga awai babataitodina.
23Inam raḡanine Jon mate tauna Salim diane Aionma yawai babataitona, baninama dabudine upa dosinama aubainama. Be banaga raḡan matabuna a tavatavana babataito konorinama. 24Uma kauinama noḡone ya tubuḡana, muriḡa da Jon dibure a boru nawena. 25Naumeki da raḡan tenaḡa vaivai raukoḡanama debane waikawa riuriu ya nuasarina Jon na tauwai muriwatanama be Jius baneginama tenaḡa mate. 26Jon na tauwai muriwatanama a verau tauna ḡarone be a riuena, “Tauwai katakatai, tauḡoma noḡone Jodanma be noaḡo nevane tè banavi be tam kuya riuna tauna Tauwai yawasana, tauna vutuna yodi banaga ewai babataitodina. Be banaga matabudi tauna ḡarone ta naḡonaḡona.”
27Be Jon ya paribeedi be ya riuna, “Mamaitua marae tauna banaga tenatenaḡaḡa adi noyama e vinevinedina. 28Taumi koya kataiena da taugu patare è riuemina da taugu nam Tauwai yawasana. Mamaitua taugu ya riuporeguna da Bada na kedama yà kawa didimanina, inam vutunaḡa. 29Waivi tokare e naḡona na ḡoapaparama ḡarone. Be waivi na ḡoapaparama ḡarone e tavatavana raḡanine, tauḡoma turanama tokare nuanama e vere kauana. Be tauḡoma turanama inam taugu. 30Tauna banaga dosinama e tubuḡana, be taugu naumeki da yà ḡaubona.
31“Tauna marae be ya yovona aubainama, tauna yaba matabuna ya saḡa poredina. Be taugu dobu banegiguma, vutuna aubainama taugu yau noḡotama na ruvae yaba yà giugiuedina. Be tauna marae be ya yovona, vutuna aubainama tauna ya saḡa vavasaḡana. 32Tauna marae yaba ya kitekitedi be ya vaivaiedina, vutudi ya riuedana. Be banaga raubisaḡa tawai sumaḡena. 33Be banaga aitauḡa da tauna na giuma tawai sumaḡena, taudi tawai kawa riukauana da Mamaitua tauna riuriu kauinama. 34Be Mamaitua banaga ya riuriuporena, tauna Mamaitua riunama e giugiuena, baninama tauna noponama Mamaitua Aruinama yai moḡavu taritarina. 35Tamanama Natunama nuanama ya paḡo kaue be yaba matabuna Natunama nimane ya biridina.
36“Aitau da Mamaitua Natunama ei sumaḡena, tauna yawasana kenakena nonoḡinama ya paḡona. Be aitau da Mamaitua Natunama e tuatuaḡaiena, tauna tokare nam yawasana e banavi, baninama Mamaitua na medima tauna ḡarone tokare e kena nonoḡana.”
 
https://www.bible.com/pt/bible/1017/jhn.3.dwwnt

NADA ALÉM DO SANGUE




Mencione-se sangue em reportagens, ou mostrem imagens de sangue na TV, e vocês estejam certo que irá chamar a atenção das pessoas. Houve um tempo no jornalismo quando os repórteres ouviam o seguinte: “Se sangra, leve.” Isto simplesmente quer dizer que as histórias sobre crime, ou aquelas contendo morte e violência poderiam ser pautadas na página da frente e acima da dobra do jornal. Hoje este velho ditado é uma piada nas redações. Algumas vezes é usado pelos críticos da imprensa.

Até mesmo, então, o sangue quando mencionado de uma 
perspectiva espiritual provê uma mensagem que merece a 
atenção de cada um. É uma mensagem que poderia ser 
“pautada” e relatada em cada oportunidade. 
É a mensagem de Jesus Cristo, o Filho de Deus, que derramou 
o Seu sangue pelos nossos pecados. O Apóstolo Paulo escreveu 
em 1 Coríntios 15:3-4: “Antes de tudo, vos entreguei o que 
também recebi: que Cristo morreu pelos nossos pecados, segundo 
as Escrituras,e que foi sepultado e ressuscitou ao terceiro dia, 
segundo as Escrituras.” 
A história da morte de Cristo sobre a cruz recebeu faturamento superior. Em outro lugar Paulo afirmou: “Porque decidi nada saber entre vós, senão a Jesus Cristo e este crucificado” (1 Coríntios 2:2).

Aqui está a verdade: a morte de Cristo foi necessária por causa do problema que temos com o pecado (quebra dos mandamentos de Deus), e o julgamento que enfrentamos por causa dele. A Bíblia declara que somos todo prisioneiros do pecado (Gálatas 3:22), e que “o salário do pecado é a morte” (Romanos 6:23).

De acordo com a Bíblia: “O sangue de Jesus, Seu Filho, nos purifica de todo pecado”(1 João 1:7); e, as pessoas são salvas dos seus pecados pelo “precioso sangue, como de cordeiro sem mancha e sem mácula”(1 Pedro 1:19). Cristo derramou o Seu sangue por causa de Seu amor por nós. “Deus prova o Seu amor para conosco pelo fato de ter Cristo morrido por nós, sendo nós ainda pecadores”   
(Romanos 5:8).

Quando confiamos Nele para nos salvar e nos perdoar, 
Ele nos dá o Seu dom gratuito da vida eterna. A Bíblia 
diz que por meio de Seu nome, todo aquele que Nele 
crê recebe remissão (perdão) dos pecados (Atos 10:43).
 
A promessa de Deus é clara e certa. Jesus disse: “Em verdade, em verdade vos digo: quem crê em Mim tem a vida eterna”(João 6:47).

Você tem experimentado o poder purificador do sangue de Cristo? Se não, você pode receber esta importante bênção hoje! Simplesmente tome-O em Sua Palavra. Creia em Sua promessa para te salvar, e você receberá o Seu perdão e Seu dom maravilhoso da vida eterna.
 – Roscoe Barnes III
Escrituras: Almeida Revista e Atualizada.
© 2014, Sociedade Bíblica do Brasil.
Usado com permissão.
Grace & Truth. NOTHING but the blood.
210 Chestnut Street, Danville, IL 61832
United States of America.

terça-feira, 29 de julho de 2014

Johannesevangeliet 3: Dansk

 
De, der bliver genfødt ved Guds Ånd, får evigt liv
1En aften efter mørkets frembrud kom en af de jødiske ledere, en farisæer ved navn Nikodemus, for at tale med Jesus. 2“Mester,” sagde han, “vi er klar over, at Gud har sendt dig, for ingen kunne gøre de mirakler, du gør, hvis ikke Gud var med ham.”
3Da sagde Jesus: “Det siger jeg dig: Det er kun, hvis et menneske bliver født igen, at det kan komme ind i Guds rige.”
4“Hvad mener du?” udbrød Nikodemus. “Et voksent menneske kan da umuligt komme ind i sin mors mave igen og blive født endnu en gang?”
5Jesus svarede: “Det siger jeg dig: Det er kun, hvis et menneske bliver født af både vand og ånd, at det kan komme ind i Guds rige. 6Et menneske føder et menneskebarn, men Guds Ånd føder et åndeligt barn. 7Du skal ikke være så forundret over, at jeg sagde, at I skal fødes igen. 8Tænk på vinden. Den blæser, hvorhen den vil. Du kan ikke se, hvor den kommer fra, eller hvor den skal hen, men du kan høre dens susen. Sådan er det også, når Guds Ånd giver et menneske åndeligt liv.”
9“Jamen, hvordan kan det ske?” spurgte Nikodemus.
10Jesus svarede: “Du er lærer for Israels folk. Forstår du det ikke? 11Det siger jeg dig: Vi taler om det, vi kender til, og vi fortæller om det, vi har set—men I tror ikke på os! 12Hvis I ikke tror mig, når jeg fortæller jer om de jordiske ting, hvordan skulle I så kunne tro mig, hvis jeg begyndte at fortælle jer om de himmelske? 13Intet menneske har fået lov at se, hvad der er i Himlen, undtagen Menneskesønnen, som jo er kommet ned fra Himlen.
14-15Ligesom Moses løftede kobberslangen op og satte den fast på en stang ude i ørkenen, og de, der så hen på den, reddede livet, sådan skal Menneskesønnen løftes op, så enhver, der ser hen til ham og tror på ham, vil få det evige liv.”
16Gud elskede nemlig verden så højt, at han gav sin eneste Søn, for at enhver, der tror på ham, ikke skal gå fortabt, men få det evige liv. 17Gud sendte ikke sin Søn til verden for at dømme verden, men for at verden gennem ham kunne opleve frelse.
18De, der tror på ham, bliver ikke dømt. Men de, der ikke tror på ham, er allerede dømt, for de har nægtet at tro på Guds egen Søn. 19Dommen kommer som følge af menneskers egne valg. Da Lyset kom ind i verden, valgte de nemlig mørket frem for lyset. Det gjorde de, fordi deres handlinger var onde. 20Onde mennesker hader lyset og undgår det. De ønsker ikke, at deres handlinger skal komme frem i lyset. 21Men de, der følger sandheden, kommer frem i lyset, så det kan ses, at de har handlet efter Guds vilje.
Johannes Døbers opgave er ved at være slut
22Efter sit ophold i Jerusalem vandrede Jesus rundt i Judæa sammen med sine disciple, hvor mange kom til dem og blev døbt.
23Men også Johannes døbte stadig mange mennesker, for folk blev ved med at strømme ud til ham. Han opholdt sig oppe ved Ænon i nærheden af Salem, hvor der var masser af vand. 24(Johannes var endnu ikke blevet kastet i fængsel.)
25En dag kom Johannes' disciple i diskussion med en af de jødiske ledere om, hvem der havde ret til at døbe. 26Efter diskussionen kom disciplene hen til Johannes og sagde: “Mester, den mand, som kom til dig øst for Jordanfloden, og som du har fortalt om, han døber også, og nu går alle folk over til ham!”
27Johannes svarede: “Det er Gud, der giver hver enkelt af os vores særlige opgave. 28I har jo selv hørt mig sige, at jeg ikke er Messias, men jeg blev udsendt for at bane vejen for ham. 29Bruden tilhører brudgommen—men brudgommens ven, der står og venter på at høre brudgommens stemme, bliver glad, når han hører ham. Derfor glæder jeg mig af hele mit hjerte over det, som nu sker. 30Hans betydning vil blive større og større, min vil blive mindre og mindre.”
Tro fører til liv—ulydighed fører til dom
31Han, som er kommet ovenfra, står over alt og alle, men de, som kommer fra denne verden, hører denne verden til og er optaget af det, som hører denne verden til. Han, som er kommet fra Himlen, står over alt. 32Han fortæller om det, han selv har set og hørt, og alligevel vil næsten ingen tro ham. 33Men enhver, som er kommet til tro på hans ord, kan skrive under på, at Gud taler sandt. 34Han, som Gud har sendt, taler Guds ord, for Gud giver ham af sin Ånd uden begrænsning. 35Faderen elsker Sønnen og har overgivet alt i hans hænder. 36Alle, der tror på Sønnen, har evigt liv, men de, der ikke adlyder ham, får ikke del i det liv. De forbliver under Guds dom.

https://www.bible.com/pt/bible/20/jhn.3.bph